Mer om
Bokken Lasson
og Chat Noir

Bokken Lasson var en norsk skuespiller og visesanger som i 1912 skapte Chat Noir i hjembyen Kristiania. Mange år før hadde hun vært publikum på en liten og intim scene i Paris der en kunne se og høre forfattere, visesangere og skuespillere i et variert program som inneholdt flere kunstarter. Nå var det lenge siden Chat Noirs storhetstid i Paris, men mange andre steder hadde det grodd opp scener som viste varierte og litterære programmer.

På denne tida var Bokken Lasson blitt førti år, og etter en lang karriere som visesanger og skuespiller i utlandet, hadde hun vendt tilbake til fedrelandet. Her hadde hun søsken og venner, her ville hun være. Sammen med advokaten og visedikteren Vilhelm Dybwad ville hun lage et sted der forfattere, sangere og skuespillere kunne vise varierte programmer der det alvorlige og morsomme kunne gå hånd i hånd. Og – det skulle bli et sted der både høy og lav kunne trives.

Bokken og Dybwad gikk på leting etter lokaler i byen. Et viktig krav var at det ikke måtte være for dyrt, det hadde de ikke råd til.  Det endte med at de leide annen etasje i det gamle Tivoli, rett over gata for Nasjonalteatret.  Stedet hadde forfalt i mange år, men de så mulighetene. Med små midler ble lokalet forvandlet, slik at publikum nesten kunne tro at de var i det gamle Chat Noir i Paris. 1. mars i 1912 åpnet de med første forestilling, og pressen var begeistret. Verdens Gang skrev: «Tivoli er forvandlet. Hvem skulle tro at gamle Tivoli skulle gjenoppstå av asken: Ti så er skeet! I vårt fattige Kristiania har vi endelig fått et tilholdssted utenfor Nationaltheatret og Centraltheatret hvor man sammen med god underholdning også får servert god kunst.»

Her opptrådte Herman Wildenvey som konferansier, og etter hvert kom flere diktere, Publikum fikk høre sangere og se dansere. Per Krohg, som var søsteren Odas sønn, bodde i Paris og visste godt hva som skulle til. Han kom til Norge og dekorerte med svarte katter i alle fasonger, for Chat Noir betyr jo svart katt. Dessuten ble veggene dekorert med bilder og tekster fra kjente viser.

I fem år, til 1917, holdt de på. Dybwad skrev viser til dagsaktuelle hendelser som kunne bli framført samme dag, slik som den dagen det ble meldt at Roald Amundsen hadde nådd sydpolen som første mann. Dybwad skrev i full fart, Bokken skaffet sjømanns-klær og framførte visa samme dag.

Men etter hvert ble nok både Bokken og Dybwad slitne. Og dessuten raste verdenskrigen i Europa. Norge var nøytralt, men her hjemme hadde det blomstret opp en ny klasse av spekulanter som var blitt rike i en fei.

Revyartisten Victor Bernau kom inn som en del av staben, og han klarte etter hvert å forvandle Chat Noir, fra en scene som var drevet nokså uformelt av Bokken Lasson, til et aksjeselskap med ham selv som direktør. Etter den første forestillingen under hans ledelse, skrev Dagbladets kritiker:
«La meg like godt, først som sist, lire av meg den gamle, forslitte frase: Chat Noir er blitt en institusjon i byen. Selv nå, da kabareten er blitt aksjeselskap – i dobbel betydning. Aksjeselskap på begge sider av rampen. Istedenfor de gamle, koselige stamgjester, som for en fem-seks år siden satte sitt preg på kabareten, er den nå fylt til dobbelte overpriser av Jobs sønner og døtre. Champagnen flømmer ved bordene, og pengematadorenes storladne miner har kastet ny glans over det gamle lokalet.»

En ung Bokken Lasson

Herman Wildenvey

webcraft